torsdag 27. mai 2010

Det blir operasjon


-"skal vi noengang ut og ha det gøy igjen eller? jeg kjeder meg dag ut og dag inn, mamma vær så snill?"


Ja, vi fikk gjennom søknaden vår om å få dekket CT bilder, og det var jo en lettelse. Men svaret var ikke helt fantastisk fra veterinæren. Når hun har pådratt seg dette bruddet i kneet har hun slått løs en benbit samtidig, den er ikke stor, en millimeter, men kan ikke bli liggende for den skaper en betennelse i benet der inne. Operasjonen er booket inn Torsdag om en uke.

Så, den flotte sommeren med masse lydighetstrening, tur med telt, langhelg i trondheim, flere utstillinger, badeturer med hundene og stor opptrapping på trening både fysisk og mentalt for Emma, har nå forvandlet seg til minst 4 uker helt i ro, så minst 4-5 uker med veldig rolig, til en gradvis forsiktig opptrening. da var vi vel i i begynnelsen av september eller noe?

Men det positive er jo at langtidsutsiktene ser egentlig bra ut, det er et lite inngrep og burde gå bra, pluss at ingen av leddene noe sted har forskjøvet seg noenting og det var visst kjempebra ifølge veterinæren.
Stakkars Emma, det blir en trist sommer for henne også, som allerede tror at livet har stoppet opp siste ukene. vi får være kreative og finne på mange triks vi kan lære henne så hun får brukt hodet sitt uten å bruke kroppen, igår kveld lærte vi henne HIGFIVE på et minutt eller to, pluss at hun har lært å nusse, altså dytte snuten på munnen eller kinnet eller haken eller nesen vår, og bli stående sånn til hun får beskjed om noe annet ;)

tirsdag 25. mai 2010

Agria gikk til lunsj


-Emma møtte på to venner i parken igår kveld, King og Teddy

Ja hos veterinæren idag gikk det ikke akkurat så bra som håpet på. bøyeprøven ga utslag nesten like mye som sist og antagelig var bedring kun det faktum at hun ikke har fått noen mosjon siden sist. Vi tok to ny bilder og de så ganske like ut, og i tillegg er kneet blitt mer "klumpete". Det betyr nok at kroppen bygger på mer og mer som ikke skal være der og det er ting som bare blir liggende i veien.

Jeg ringte Agria på stedet før i halv elleve tiden og spurte de om jeg burde søke først og vente på svar eller om jeg kunne ta CT bilder og søke om å få det dekket i ettertid. De kunne klart si at om jeg tok bildene først dekket de det helt sikkert ikke. Men de sa det at vi kunne bare sende inn en søknad fra veterinæren vår, sammen med journal og direkte oppgjøret for dagen, også ville de svare på ca 20 minutter.

Etter veterinæren var ferdig, i 11 tiden sendte han det inn slik. Etter en og en halv time fikk de tilbake til svar at Agria var ute til lunsj. Siden veterinæren vår var ferdig på jobb om en halvtime, fikk vi ny time til Torsdag som kommer istedet. jaja, Agria var ute til lunsj.

Veterinæren kunne si at om vi ikke fant noe mer ut på CT bilder var det neste egentlig bare å åpne opp og se og ta prøver... så det kan tyde på at vi heller mot en operasjon her ja.

pokker ta, og jeg som hadde gledet meg til å kanskje få en friskmeldt hund idag som kunne være med å trene igjen :(

lørdag 22. mai 2010

oppdatering på sykehunden




Ja, tenkte bare si, til dere som kanskje har fulgt med og ventet, at nå har Emma vært i ro i 3 uker og vi skal tilbake til veterinæren for å ta nye røntgenbilder og bøyeprøve på tirsdag som kommer. Vi har hatt litt surr med forsikringen vår på henne siden de mente hun ikke var blitt forsikret før 4 mnds alder, og da dekker ikke agria albue, knær eller hofte skader. Men hun var først forsikret i et annet selskap helt fra vi var og hentet henne 7 desember, så byttet vi til Agria fordi jeg er veldig fornøyd med de vilkår de har. i Agria har vi da en full livs og skade forsikring med minste egenandel og flytende betaling pluss at vi har medisin forsikring, og denne skulle være optimal. Etter litt dokumentasjons hit og dit fikk vi ordnet så de endret på forsikringen vår, og nå dekker de alt igjen.

vi krysser fingrene for at både kneet og albuen er helt fin igjen på tirsdag så vi kan begynne å gå turer og trene igjen, for denne hunden er blitt understimulert til de grader!!



Det eneste positive vi har fått ut av greia så langt (bortsett fra at det var jo greit å få orden på forsikringen så vi vet at den er optimal) er at hun er blitt kjempeflink på hold, altså å holde objekter i munnen. Vi begynte med den flotte bitepølsa vi kjøpte på klickerklok.se og byttet kjapt til andre objekter så fort hun skjønte tegningen. Nå holder hun (selv om jeg drar i det eller lokker med godbit foran nesen hennes) alt fra markørpenner, tunge margbein, kulepenner, røykpakker, caps, papirark, spisekniv, tøffel, lighter, plastlokk, kortholder, mobiltelefon og selvfølgelig apportbukken. Jeg er kjempefornøyd, hun tygger ekstremt sjeldent men har en liten tendens til å bite nærmere siden på de merkelige objektene (lighter, kulepenn og lignende) og ikke holde like godt i de smale tingene. i tillegg hender det oftere at hun slipper før hun får beskjed om hun syns tingen er litt ekkel å ha i munnen, som for eksempel en skje ;)
hun har også litt problemer med å gjøre andre ting samtidig som hun holder, som for eksempel å gå ned i sitt uten å slippe det hun holder på. alikevel, KJEMPEFORNØYD! hun holder til og med en åpnet, halvfull leverposteiboks uten å spise av den før hun får værsågod :D

-apportbukk




-markørtusj
'

-konvolutt

-bitepølse


-leverposteiboks ;)



fortsatt god helg, jeg sitter og leser og skriver oppgaver til eksamen nr 2 nå, den første var ferdig 18 mai, og den tredje er ikke før i begynnelsen av juni, det blir litt ekstra pizza spising i eksamensperioden....

(ps:hun fikk kun et halvt stykke pizza med kylling...)

onsdag 5. mai 2010

Pasienten Emma






For noen uker tilbake var Emma halt etter en tur hvor vi slapp hundene og de fikk leke villt rundtomkring en halvtimes tid. Jeg klarte ikke helt å se om det var venstre frem eller høyre bak for hun var bare litt halt i trav, gjettet hun hadde strukket noe, og en dag etterpå var det helt fint. Holdt henne i ro i en uke og gikk turer som vanlig og trente som vanlig.

Så etter den badeturen hvor hun hadde hoppet rundt som en villmann, var hun halt igjen, denne gangen var det tydelig venstre fremben. Fant et lite kutt på ene poten hennes, stelte det og hunden var helt haltfri morgenen etter.
Var hele tiden usikker på om det var noe med kneet, jeg syns på en måte at det så litt annerledes ut, men det var så minimale forskjeller at jeg var veldig uenig med meg selv (det ene er hvitt og det andre mørkebrunt så det gjør også sitt for å få de til å se annerledes ut). treningen fungerte litt opp og ned neste uken og jeg trodde hun bare var litt lei.

Men, lørdagen som var var vi ute på en liten tur, slapp begge hundene så de fikk herje litt rundt i 20 minutters tid, og utover kvelden ble hun haltere og haltere til hun ikke klarte å tråkke ned i det hele tatt. og denne gang var det helt klart venstre frem. Jeg så da en hevelse rett under kneet, på str med en fingernegl og hardt som bein. men var ikke betydelig varm i det, og hun hadde ikke veldig vondt når jeg kjente og bøyde forsiktig på det. På tide å bestille time for røntgen til mandag tenkt jeg.
Søndag var hun helt haltfri igjen...

Mandag fikk vi time hos en spesialist på ben og ledd for røntgen på Nesttun. Bildene var ikke akkurat oppløftende. Et lite brudd i venstre fremkne som ikke har grodd selv om alderen og treningen jeg har brukt henne til (lite belastning) tilsier at dette burde fikset seg selv helt fint på veldig kort tid. Veterinæren sa at "det kan se ut som kroppen er på vei til å velge en dårlig løsning på denne her", og vi var inne på emnet for at om dette ikke fikser seg eller fikser seg dårlig kanskje det ender med operasjon i senere fremtid. Men at akkurat nå var det ikke all verden å gjøre ennå. Men kneet var ikke det største problemet der og da. Tingen var at vi tok en bøyeprøve på henne, og det var albuen på venstre frem som slo ut mye, hun hylte helt forferdelig når han bøyde det opp, og tok seg ikke inn igjen (hun var stokk halt veldig lenge etterpå). Bildene på albuene var veldig udefinerbare, det var uklare linjer og han kunne ikke sette noen diagnose på det, han sa jeg kunne såklart velge å ta det rolig og gjette det fikset seg selv, men at jeg da også risikerte, og at han antok på det sterkeste, at dette kom til å bli et kjempeproblem når hunden nærmet seg 2 år og var verdig utvokst. Den risikoen kan vi såklart ikke ta, jeg vil finne ut hva dette er og hva vi kan gjøre med det eller for å hjelpe det med å bli så liten skade som mulig. Vi venter nå på svar fra forsikringen om hva vi får lov å videreutrede på deres regning, så vi håper dette går mest på dem og ikke på oss, det er jo derfor vi har forsikring, og en pokkers bra en også, takk og pris.
Hans konklusjon var at hun har fått et kraftig sammenstøt på denne venstre foten, antagelig i et hopp (i nedoverbakke for eksempel) hvor hun har landet litt feil og fått enormt sammenstøt.

mens hun var under beroligende fikk jeg de til å sjekke ørene hennes og rense de ekstra godt innenfor de grensene jeg har mulighet til å gå selv, og de så kjempefine ut etterpå (de var jo fine før også men jeg har sett et par ørevoks biter nedi der og ville ikke ha en ørebetennelse på henne). Jeg fikk også veterinæren til å rense ut av øynene hennes (lokalbedøvelse også skrapet han ut så blodet rant litt etterpå), og skrive ut en resept på noen spesiell øyedråper for askeregnet har gjort de litt småbetente, særlig siste 10 dagene har det vært endel gulgrønt puss fra de og vanlig skyllevann så ikke ut til å gjøre noenting med saken.

kommer tilbake så fort jeg vet noe mer, de sa onsdag antagelig visste de hva agria dekker ihvertfall, så krysser vi fingrene for at dette ordner seg. Foreløpig er det veldig rolige og korte turer, og kun litt trening inne på stuen som gjelder, jeg har med andre ord en boxervalp som holder på å gå på veggen av energi og kjedsomhet akkurat nå.

legger til en video av en Emma som fikk Kilen-anfall når jeg klippet klørne i helgen, dette var helt på slutten men hun ble helt vill etter en fot var klippet ferdig og jeg skulle gå videre på neste, hehe :)