Pasienten Emma

For noen uker tilbake var Emma halt etter en tur hvor vi slapp hundene og de fikk leke villt rundtomkring en halvtimes tid. Jeg klarte ikke helt å se om det var venstre frem eller høyre bak for hun var bare litt halt i trav, gjettet hun hadde strukket noe, og en dag etterpå var det helt fint. Holdt henne i ro i en uke og gikk turer som vanlig og trente som vanlig.

Så etter den badeturen hvor hun hadde hoppet rundt som en villmann, var hun halt igjen, denne gangen var det tydelig venstre fremben. Fant et lite kutt på ene poten hennes, stelte det og hunden var helt haltfri morgenen etter.
Var hele tiden usikker på om det var noe med kneet, jeg syns på en måte at det så litt annerledes ut, men det var så minimale forskjeller at jeg var veldig uenig med meg selv (det ene er hvitt og det andre mørkebrunt så det gjør også sitt for å få de til å se annerledes ut). treningen fungerte litt opp og ned neste uken og jeg trodde hun bare var litt lei.

Men, lørdagen som var var vi ute på en liten tur, slapp begge hundene så de fikk herje litt rundt i 20 minutters tid, og utover kvelden ble hun haltere og haltere til hun ikke klarte å tråkke ned i det hele tatt. og denne gang var det helt klart venstre frem. Jeg så da en hevelse rett under kneet, på str med en fingernegl og hardt som bein. men var ikke betydelig varm i det, og hun hadde ikke veldig vondt når jeg kjente og bøyde forsiktig på det. På tide å bestille time for røntgen til mandag tenkt jeg.
Søndag var hun helt haltfri igjen...

Mandag fikk vi time hos en spesialist på ben og ledd for røntgen på Nesttun. Bildene var ikke akkurat oppløftende. Et lite brudd i venstre fremkne som ikke har grodd selv om alderen og treningen jeg har brukt henne til (lite belastning) tilsier at dette burde fikset seg selv helt fint på veldig kort tid. Veterinæren sa at "det kan se ut som kroppen er på vei til å velge en dårlig løsning på denne her", og vi var inne på emnet for at om dette ikke fikser seg eller fikser seg dårlig kanskje det ender med operasjon i senere fremtid. Men at akkurat nå var det ikke all verden å gjøre ennå. Men kneet var ikke det største problemet der og da. Tingen var at vi tok en bøyeprøve på henne, og det var albuen på venstre frem som slo ut mye, hun hylte helt forferdelig når han bøyde det opp, og tok seg ikke inn igjen (hun var stokk halt veldig lenge etterpå). Bildene på albuene var veldig udefinerbare, det var uklare linjer og han kunne ikke sette noen diagnose på det, han sa jeg kunne såklart velge å ta det rolig og gjette det fikset seg selv, men at jeg da også risikerte, og at han antok på det sterkeste, at dette kom til å bli et kjempeproblem når hunden nærmet seg 2 år og var verdig utvokst. Den risikoen kan vi såklart ikke ta, jeg vil finne ut hva dette er og hva vi kan gjøre med det eller for å hjelpe det med å bli så liten skade som mulig. Vi venter nå på svar fra forsikringen om hva vi får lov å videreutrede på deres regning, så vi håper dette går mest på dem og ikke på oss, det er jo derfor vi har forsikring, og en pokkers bra en også, takk og pris.
Hans konklusjon var at hun har fått et kraftig sammenstøt på denne venstre foten, antagelig i et hopp (i nedoverbakke for eksempel) hvor hun har landet litt feil og fått enormt sammenstøt.

mens hun var under beroligende fikk jeg de til å sjekke ørene hennes og rense de ekstra godt innenfor de grensene jeg har mulighet til å gå selv, og de så kjempefine ut etterpå (de var jo fine før også men jeg har sett et par ørevoks biter nedi der og ville ikke ha en ørebetennelse på henne). Jeg fikk også veterinæren til å rense ut av øynene hennes (lokalbedøvelse også skrapet han ut så blodet rant litt etterpå), og skrive ut en resept på noen spesiell øyedråper for askeregnet har gjort de litt småbetente, særlig siste 10 dagene har det vært endel gulgrønt puss fra de og vanlig skyllevann så ikke ut til å gjøre noenting med saken.

kommer tilbake så fort jeg vet noe mer, de sa onsdag antagelig visste de hva agria dekker ihvertfall, så krysser vi fingrene for at dette ordner seg. Foreløpig er det veldig rolige og korte turer, og kun litt trening inne på stuen som gjelder, jeg har med andre ord en boxervalp som holder på å gå på veggen av energi og kjedsomhet akkurat nå.

legger til en video av en Emma som fikk Kilen-anfall når jeg klippet klørne i helgen, dette var helt på slutten men hun ble helt vill etter en fot var klippet ferdig og jeg skulle gå videre på neste, hehe :)